Skipsfart

Her finner du bakgrunnsstoff og eksempler for å kunne gjennomføre en bærekraftig maritim anskaffelse.

Politiske føringer

Fra 2023 og 2025 tar regjeringen sikte på å innføre nasjonale lav og nullutslippskriterium i nye anbud for henholdsvis ferjer og hurtigbåter, der det ligger til rette for det, og krav om lav- og nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen trinnvis fra 2024, der det ligg til rette for det (Meld. St.13 s. 49). 

Hva du som oppdragsgiver kan gjøre

Maritime anskaffelser er en omfattende og kompleks prosess. Innovativ anskaffelsesmetodikk er godt egnet som verktøy for gjøre denne type anskaffelser og for å samarbeide effektivt mellom offentlig og privat virksomheter. Det kan ta 3–7 år fra en beslutning om investering/bevilgning tas til en nyutviklet nullutslippsbåt kan settes i trafikk, inkludert en testperiode for løsningen.

Miljøkravene som stilles ved maritime anskaffelser har utviklet seg i takt med at markedet har modnet. 

  • Ved anskaffelsen av Ampere (2011–15) stilte Statens Vegvesen krav om 15-20 prosent energi og miljøforbedring sammenlignet med ordinære ferger ferdigstilt i 2010.
  • Ved anskaffelsen av fergene i Hordaland fylkeskommune (2015–20) ble det stilt krav om minimum 55 prosent CO2-reduksjon og 25 prosent redusert energibruk. 
  • Ved den før-kommersielle utviklingsprosessen i regi av Trøndelag fylkeskommune var det utslippsfri hurtigbåter for både korte og lange strekninger og med hastighet over 30 knop, som ble etterspurt. 

Ut fra kompleksititen ved slike anskaffelser anbefaler vi at man velger en av de innovative anskaffelsesmetodene i tabellen nedenfor: konkurransepreget dialog, konkurranse med forhandling, før-kommersiell anskaffelser eller innovasjonspartnerskap

Maritime anskaffelser med bakgrunnsstoff, eksempler og veiledning

Utslipp fra buss, ferje og hurtigbåt målt etter fylker

I henhold til IMO-avtalen skal Norge og de andre medlemmene kutte utslippene fra shipping-sektoren med 50 prosent innen 2050.

Klimautslipp fra maritim transport (ferge - hurtigbåt) i Norge

Tabell A Utslipp av klimagasser fra rutegående transport i fylkeskommunal regi etter transportmiddel, tonn CO2-ekv, 2016 

Bilde av en tabell som viser utslipp av klimagasser fra rutegående transport.
Menon 2016

Staten og fylkeskommunene er ansvarlig for driften av ferjesamband på riks- og fylkesveinettet. Det norske ferjemarkedet består av om lag 130 ferjesamband og om lag 200 ferjer. 17 av sambandene er statlige, mens de resterende er i hovedsak fylkeskommunale.

Totale utslipp fra ferger og hurtigbåter er på ca. 470.000 tonn CO2 ekv. Menon nr. 22/2018 – se tabell over.

Norges målsetninger for grønne offentlige anskaffelser innen maritim transport?
  • Regjeringen har høye ambisjoner for å fase inn lav- og nullutslippsteknologi i transportsektoren generelt, og i kollektivtransporten spesielt. Fossilfri kollektivtransport vil være viktig for å nå Norges utslippsforpliktelser frem mot 2030. (jf. Handlingsplan for fossilfri kollektivtransport i 2025, juni 2019).
  • Regjeringen har en ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030 og å stimulere til utvikling av null- og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier. (jf. Handlingsplan for grønn skipsfart, juni 2019 og Granavoldenplattformen, januar 2019)
  • Regjeringen vil bidra til at det kan stilles krav om null- og lavutslipp også i kommende anbud på ferger og hurtigbåter. I revidert nasjonalbudsjett 2019 ble det foreslått å bevilge 25 millioner kroner for å stimulere til innføring av lav- og nullutsippsløsninger for hurtiggående passasjerbåter under Klimasats i Miljødirektoratet. (jf. Handlingsplan for grønn skipsfart, juni 2019)

Norske næringsaktører leverer allerede null- og lavutslippsteknologi på verdensmarkedet. Dette markedet kan i fremtiden bli langt større enn i dag. I 2018 satte FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) et mål om at klimagassutslippene fra internasjonal skipsfart skal halveres innen 2050. 

Regjeringen skal legge til rette for at norsk maritim næring har erfaring og kompetanse som gjør den godt rustet til å bli en betydelig leverandør for den kommende omstillingen i den globale skipsfarten.

 Handlingsplan for grønn skipsfart, juni 2019, side 9
DNV GL, MD og DFØ etablerer tjeneste for maritime annskaffelser (sept 2023)
Finansiell støtte til anskaffelser innen grønn skipsfart
  • Enova ble opprettet i 2001 for å bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon. I omstillingen til lavutslippssamfunnet jobber Enova med å få de gode løsningene ut i markedet. Enova har siden 2015 tildelt 1,6 mrd. til skipsprosjekter hvorav 1,5 mrd. har omfattet fartøy med batteri og ladeanlegg for lav- eller nullutslippsfartøy som benytter batteriteknologi. Nå vil Enova bidra med støtte også til utslippsfri hurtigbåter. Se Enova
  • Klimasats er Miljødirektoratets støtteordning for små og store kommuner som vil redusere klimautslipp. I 2019 bevilget regjeringen 200 millioner kroner til Klimasats. Siden ordningen ble opprettet i 2016 har kommunene fått 600 millioner kroner til lokale klimatiltak. Kommunene må også bidra med en egenandel. Noe av støtten har også bidratt til grønne og innovative anskaffelser, som for eksempel til Trøndelag fylkeskommunes utviklingsprosjekt for Fremtidens hurtigbåt. Se Miljødirektoratet 
  • Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett bevilget 25 millioner kroner for å gjøre hurtigbåtene utslippsfri. Se utlysningen under Klimasats 2019
  • Regjeringen har videreført ordningen for innfasing av hurtigbåter med lav- og nullutslippsteknologi i fylkeskommunale samband med en ramme for nye tilsagn på 80 mill. kroner i 2021 Miljødirektoratet 2021
  • Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Offentlige aktører kan søke støtte til innovative offentlige anskaffelser. Et prosjekt kalt TrAM ble bevilget penger under EUs Horisont 2020 program i 2018. Prosjektet bygger videre på NCEs konsept Urban Water Shuttle. Blant de norske deltakerene er Rogaland fylkeskommune, Fjellstrand skipsverft og NCE Maritime CleanTech. Se Horisont 2020 og Forskningsrådets støtte til søkere inn mot Horisont2020

Modell for metodevalg ved innovative maritime anskaffelser

Tabell som viser mulige metoder for maritime transport anskaffelser
ICLEI

Først må du vurdere om du har tilstrekkelig markedskunnskap til å definere krav/kriterier for løsningen du trenger? Om du har det, kan du gå videre. Har du det ikke, må du ha en første markedsdialog.

Deretter må du avklare om det behov for forskning før anskaffelsen skjer. Herfra går løpet i ulike retninger.

Om dere har behov for forskning, må du vurdere om dere ønsker å gjøre selve kjøpet av innovative produkter/tjenester som del av samme prosedyre. Hvis svaret er ja, bruk innovasjonspartnerskap. Hvis svaret er nei, bruk før-kommersiell anskaffelse.

Om dere ikke har behov for forskning, må du vurdere om det er mulig å beskrive spesifikasjon for sluttproduktet/tjenesten som skal anskaffes. Hvis svaret er ja, bruk konkurranse med forhandlinger. Hvis svaret er nei, bruk konkurransepreget dialog.

Dersom det er mangel på kompetanse eller tid/ressurser til ovennevnte prosedyrer/metoder, kan du vurder en fellesanskaffelse.

Oppdatert: 28. november 2023

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.