Skipsfart

Maritime anskaffelser er en omfattende og kompleks prosess. Innovativ anskaffelsesmetodikk er godt egnet som verktøy for gjøre denne type anskaffelser og for å samarbeide effektivt mellom offentlig og privat virksomheter. Det kan ta 3–7 år fra en beslutning om investering/bevilgning tas til en nyutviklet nullutslippsbåt kan settes i trafikk, inkludert en testperiode for løsningen.

Miljøkravene som stilles ved maritime anskaffelser har utviklet seg i takt med at markedet har modnet. 

• Ved anskaffelsen av Ampere (2011–15) stilte Statens Vegvesen krav om 15-20 prosent energi og miljøforbedring sammenlignet med ordinære ferger ferdigstilt i 2010.
• Ved anskaffelsen av fergene i Hordaland fylkeskommune (2015–20) ble det stilt krav om minimum 55 prosent CO2-reduksjon og 25 prosent redusert energibruk. 
• Ved den før-kommersielle utviklingsprosessen i regi av Trøndelag fylkeskommune var det utslippsfri hurtigbåter for både korte og lange strekninger og med hastighet over 30 knop, som ble etterspurt. 

Ut fra kompleksititen ved slike anskaffelser anbefaler vi at man velger en av de innovative anskaffelsesmetodene i tabellen nedenfor: konkurransepreget dialog, konkurranse med forhandling, før-kommersiell anskaffelser eller innovasjonspartnerskap. 

I henhold til IMO-avtalen skal Norge og de andre medlemmene kutte utslippene fra shipping-sektoren med 50 prosent innen 2050.

Klimautslipp fra maritim transport (ferge - hurtigbåt) i Norge

Tabell A Utslipp av klimagasser fra rutegående transport i fylkeskommunal regi etter transportmiddel, tonn CO2-ekv, 2016 

Menon 2016

Staten og fylkeskommunene er ansvarlig for driften av ferjesamband på riks- og fylkesveinettet. Det norske ferjemarkedet består av om lag 130 ferjesamband og om lag 200 ferjer. 17 av sambandene er statlige, mens de resterende er i hovedsak fylkeskommunale.

Totale utslipp fra ferger og hurtigbåter er på ca. 470.000 tonn CO2 ekv. Menon nr. 22/2018 – se tabell over.

• Regjeringen har høye ambisjoner for å fase inn lav- og nullutslippsteknologi i transportsektoren generelt, og i kollektivtransporten spesielt. Fossilfri kollektivtransport vil være viktig for å nå Norges utslippsforpliktelser frem mot 2030. (jf. Handlingsplan for fossilfri kollektivtransport i 2025, juni 2019).
• Regjeringen har en ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030 og å stimulere til utvikling av null- og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier. (jf. Handlingsplan for grønn skipsfart, juni 2019 og Granavoldenplattformen, januar 2019)
• Regjeringen vil bidra til at det kan stilles krav om null- og lavutslipp også i kommende anbud på ferger og hurtigbåter. I revidert nasjonalbudsjett 2019 ble det foreslått å bevilge 25 millioner kroner for å stimulere til innføring av lav- og nullutsippsløsninger for hurtiggående passasjerbåter under Klimasats i Miljødirektoratet. (jf. Handlingsplan for grønn skipsfart, juni 2019)

Norske næringsaktører leverer allerede null- og lavutslippsteknologi på verdensmarkedet. Dette markedet kan i fremtiden bli langt større enn i dag. I 2018 satte FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) et mål om at klimagassutslippene fra internasjonal skipsfart skal halveres innen 2050. 

Regjeringen skal legge til rette for at norsk maritim næring har erfaring og kompetanse som gjør den godt rustet til å bli en betydelig leverandør for den kommende omstillingen i den globale skipsfarten.

 Handlingsplan for grønn skipsfart, juni 2019, side 9

• Enova ble opprettet i 2001 for å bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon. I omstillingen til lavutslippssamfunnet jobber Enova med å få de gode løsningene ut i markedet. Enova har siden 2015 tildelt 1,6 mrd. til skipsprosjekter hvorav 1,5 mrd. har omfattet fartøy med batteri og ladeanlegg for lav- eller nullutslippsfartøy som benytter batteriteknologi. Nå vil Enova bidra med støtte også til utslippsfri hurtigbåter. Se Enova
• Klimasats er Miljødirektoratets støtteordning for små og store kommuner som vil redusere klimautslipp. I 2019 bevilget regjeringen 200 millioner kroner til Klimasats. Siden ordningen ble opprettet i 2016 har kommunene fått 600 millioner kroner til lokale klimatiltak. Kommunene må også bidra med en egenandel. Noe av støtten har også bidratt til grønne og innovative anskaffelser, som for eksempel til Trøndelag fylkeskommunes utviklingsprosjekt for Fremtidens hurtigbåt. Se Miljødirektoratet 
• Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett bevilget 25 millioner kroner for å gjøre hurtigbåtene utslippsfri. Se utlysningen under Klimasats 2019
• Regjeringen har videreført ordningen for innfasing av hurtigbåter med lav- og nullutslippsteknologi i fylkeskommunale samband med en ramme for nye tilsagn på 80 mill. kroner i 2021 Miljødirektoratet 2021
• Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Offentlige aktører kan søke støtte til innovative offentlige anskaffelser. Et prosjekt kalt TrAM ble bevilget penger under EUs Horisont 2020 program i 2018. Prosjektet bygger videre på NCEs konsept Urban Water Shuttle. Blant de norske deltakerene er Rogaland fylkeskommune, Fjellstrand skipsverft og NCE Maritime CleanTech. Se Horisont 2020 og Forskningsrådets støtte til søkere inn mot Horisont2020