Transport ved leveranser av varer og tjenester

Det viktigste enkelttiltaket for klima- og miljø er at du som innkjøper krever eller premierer nullutslippskjøretøy.

Håndverkere bruker som oftest små til middels store varebiler til frakt av utstyr og personell. Per 2019 var kun 1,5 prosent av Norges ca. 500 000 varebiler elektriske, til tross for at det finnes flere modeller av lette varebiler på markedet, og ofte vil lønne seg for leverandør rent økonomisk allerede i dag (for eksempel billigere drivstoff, fordeler i bomring, prioritert parkering). Som innkjøper kan du derfor bidra til å fremme en overgang til nullutslipp for varebiler. Leverandørene eier typisk varebilen i 3-5 år (typisk tre år ved leasing og opp til 5 ved eie.) derfor kan du vurdere å benytte kontraktsvilkår for å fremme en omstilling ved utskifting av kjøretøy. 

Dersom du vil premiere innkjøpere, kan du bruke DFØs Drivstoffmatrise for tunge kjøretøy til veitrafikk. Den gjelder tungtransport (vekt over 3500 kg), men kan også benyttes for varebiler, siden drivstoffene og energibærerne er de samme. Vi har gjort denne jobben for deg i

Det er viktig at du følger opp kravene du stiller, og kontrollerer at kjøretøy blir benyttet som avtalt. Du kan for eksempel be om registreringsnummer på kjøretøyene som skal benyttes, som så følges opp gjennom tilfeldig testing.

Alle disse tiltakene som er nevnt over har vi nå samlet opp i det nye (2023) kriteriesettet vil har utviklet for kjøp av transport ved kjøp av varer og tjenester (link)

Vi konsentrerer oss her om sisteleddstransport (last mile). For transport av varer brukes typisk varebil, lastebil, elsykler (i storbyer) og noen ganger en kombinasjon av disse. Mens nullutslippsteknologi er relativt modent for varebiler, er dette ikke tilfelle for lastebiler.

Tildelingskriterium som premierer klima- og miljøvennlig drivstoff og energibærere kan være godt egnet for transport i vareanskaffelser som omfatter både varebiler og elbiler. Se Drivstoffmatrise for tunge kjøretøy til veitrafikk,  men vær oppmerksom på at matrisen ikke nødvendigvis er et egnet innkjøpsverktøy for å fase inn umodne og mer kostbare teknologier, som elektriske løsninger for lastebiler, selv om dette kan fungere bedre for varebiler.  Elektriske lastebiler anses å bli privatøkonomisk lønnsomme fra 2025 til 2028, og det finnes i dag få elektriske lastebiler på markedet. Biodrivstoff, som biogass er et godt alternativ til nullutslippsteknologi på lastebiler.   

Det er viktig at du følger opp kravene du stiller gjennom klima- og miljørapportering. Relevante kontraktsvilkår kan omfatte rapportering på at krav til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt, eller at bærekraftig biodrivstoff (som biogass) er brukt i tråd med avtalebestemmelsene.

Du kan også utfordre leverandører på ruteoptimalisering og logistikkløsninger. Se eksemplet om Navs anskaffelse av hjelpemidler. 

Vurder dine egne bestillingsrutiner. Statens innkjøpssenter, som gjør innkjøp for 190 statlige virksomheter, har sett at andelen småbestillinger har sunket etter at de innførte gebyr på 250 NOK for alle bestillinger av kontorrekvisita med en ordrestørrelse lavere enn 1000 NOK ekskl. mva.

Vurder om du kan redusere bestillingsfrekvens. Innen mat og måltidstjenester kan du for eksempel vurdere kjøp av halvfryste versus ferske bakevarer.

I Nærings- og fiskeridepartementets veiledning om samfunnsansvar i offentlige anskaffelser understreker de at ​​​​«kravene som stilles må stå i rimelig forhold til det som anskaffes. Den miljømessige effekten må veies opp mot kostnadene og administrative byrder som oppdragsgiveren og leverandøren påføres ved oppfølgning og overholdelse av dem. Ikke alle anskaffelser utgjør en vesentlig miljøbelastning, og miljøkrav vil ofte ha større effekt i store anskaffelser enn i små. På den annen side vil også små anskaffelser kunne ha en ikke ubetydelig miljøeffekt.»

Reduksjon i utslipp av klimagasser og luftforurensing kan enten ha en tydelig klima- og miljøeffekt, eller en virksomhet kan ha tydelige mål for klimagassreduksjon som rettferdiggjør at man iverksetter store kostnader og administrative byrder for å nå sine klimamål (dette er eksempelvis ofte tilfelle i innovative anskaffelser). For transport bakover i kjeden bør du imidlertid vurdere om kravene (her forstått som kravspesifikasjoner, tildelingskriterier og kontraktsvilkår) har en såpass stor klima- og miljøeffekt at det vurderes som relevant å kunne etterprøve dokumentasjonen av dem. Dersom kravet ikke kan etterprøves, kan det være snakk om et ulovlig krav.

Et typisk tilfelle der transport har en «ikke ubetydelig» klima- og miljøeffekt er der man anskaffer store volumer, og hvor valget står mellom å transportere varer med fly på den ene siden, og skip eller tog på den andre siden, som har et langt lavere klimafotavtrykk. Dette gjelder for eksempel anskaffelser av PC-er. Gjennom markedsundersøkelser kan oppdragsgivere finne ut om underveistransport er betydelig og hvorvidt det på enkelt og forholdsmessig vis kan identifiseres måter å oppnå klimavennlig transport, som tilstrekkelige leveransefrister.

Dersom andre modalformer enn fly også lønner seg for leverandør, vil ikke oppdragsgiver nødvendigvis trenge å stille krav for å påvirke at det skjer. Dersom krav og kriterier derimot skal stilles, skal oppdragsgiver sørge for at kravet kan følges opp. Som vi har sett, kan dette være krevende og antakelig mest egnet for avanserte innkjøpere som anskaffer varer i store volumer, der man vet at man har mulighet til å påvirke utslippene (betydelig).

Miljødirektoratet og DFØ estimerer at dersom det stilles minimumskrav til nullutslippsvarebiler i alle offentlige innkjøp av håndverker- og servicetjenester fra senest 2025, vil det redusere Norges utslipp i perioden 2025-2030 med 0,31 millioner tonn CO2. Stilles det minimumskrav og kontraktsvilkår fra alle offentlige innkjøpere i storbyområder fra 2023, med bruk av tildelingskriterier allerede fra 2021, anslår vi et reduksjonspotensial på ytterligere 0,03 millioner tonn, til totalt 0,34 millioner tonn CO2 i perioden 2021-2030.  Ifølge TØI utgjør kjøringen i de ni byene omfattet av byvekstavtale med varebil i næringstransport omtrent 20 % av all næringstransport med varebil i landet.

Miljødirektoratet og DFØ estimerer at minimumskrav og kontraktsvilkår til varetransport i alle offentlige innkjøp i storbyområder fra 2023, med bruk av tildelingskriterier allerede fra 2021, vil bidra til kutt av 11 000 tonn CO2 i perioden 2021-2024. Dersom nullutslipp stilles som krav i alle offentlige innkjøp fra senest 2025, er potensialet for utslippsreduksjon i perioden 2025-2030 110 000 tonn CO2.

Gitt at det blir mulig å stille minimumskrav til nullutslippslastebil i offentlige innkjøp fra i storbyområder i 2025, med gradvis innfasing i resten av landet fram mot 2030, vil dette gi en utslippsreduksjon på anslagsvis 96 000 tonn CO2 i perioden 2021-2030. Kontraktsvilkår og tildelingskriterier vil også kunne gi utslippsreduksjon i hele perioden.

Potensiell utslippsreduksjon fra krav til vareleveranser med varebil og lastebil anslår vi til totalt 0,22 millioner tonn CO2 over hele perioden 2021-2030.

I tillegg til utslippsreduksjon kommer indirekte virkninger i næringslivet for øvrig, ved at elvarebilene i den offentlige anskaffelsen også brukes i leveranser til private kunder eller til privat kjøring hos eier.

For mer info om estimatene, se miljødirektoratets Nullutslippstransport i leveranser til det offentlige.