I tillegg markedsaktører som tilbyr digitale tjenester: Loopfront AS, GoGood, FINN.NO, Mercell Norge AS mf. Samtlige nevnt har vært med i markedsdialogen.

Området møbler og inventar består av både varer og tjenester, og er sammensatt av flere ulike komponenter, som til sammen utgjør et økosystem for møbler og inventar. De fleste avtaleområdene i denne kategorien kan klassifiseres som ikke-kritiske rutinekjøp. Kjennetegn for ikke-kritiske varer er lave byttekostnader med et stort spekter av standardprodukter og mange leverandører. Ofte er det relativt sett høye transaksjonskostnader.

Anbefalt strategi for ikke kritiske produkter er typisk å utnytte konkurransen som er i markedet hvor det er et bredt utvalg av varer og alternativer.

Det er samtidig flere av avtaleområdene som er sårbare og er mindre robuste for konkurranse og mindre motstandsdyktige for markedssvingninger. I markedsdialogen har fokusert vært på en rekke områder, og av særlig viktighet er markedsforståelse og konkurranse -og markedsdynamikken. Historisk har møbelbransjen vært preget av 1-2 store vertikalt integrerte virksomheter og mange lokale virksomheter som var forhandlere for produsentleddet (hvorav mange av disse var norske). Som i mange andre land har bransjen vært gjennom en konsolideringsfase. Kontraktsmarkedet i dag består overordnet sett av noen landsdekkende leverandører, produsenter, lokale forhandlere, spesialiserte virksomheter og andre aktører.

Det er identifisert to økonomiske dimensjoner i møbelkategorien, en lineær og en sirkulær. Den tradisjonelle markedsøkonomien har vært karakterisert ved at produksjon av varer følger en rett linje, uten gjenbruk og resirkulering. I denne lineære økonomien hentes ressurser ut og foredles til produkter som brukes til de er ødelagte og blir til søppel. Avfallsbransjen har vokst frem som et svar på behovet for å kvitte seg med disse produktene. I den lineære økonomien har ikke avfall noen anvendelse eller økonomisk verdi. Sirkulær økonomi er motsvaret til en lineær økonomi. I en sirkulær økonomi er det et mål at avfall skal være et nærmest ukjent begrep, fordi man heller tar i bruk disse ressursene i økonomien.

Det framgår av markedsdialogen at det er en tydelig utvikling i både markedet og hos de offentlige virksomhetene mot sirkulære løsninger, for å hindre unødig kasting og nyproduksjon av møbler. Det er en tydelig trend fra kjøp og salg av produkter i retning av kjøp av tjenester. Disse sirkulære tjenestene kan for eksempel være vedlikeholdstjenester, reparasjonstjenester, flyttebyråtjenester og avfallshåndteringstjenester, samt rådgivnings -og interiørarkitekttjenester. Hvordan denne dreiningen mot en mer sirkulær økonomi absorberes i leverandørmarkedet, og blant virksomhetene og sluttbrukerne, er ulikt. Modningsgraden er tidvis svært ulik, og manifesteres på ulikt vis med forskjellige satsingsprosjekter.

Det framgår av kartleggingen av leverandørmarkedene at møbelleverandørene jobber med systemer for å møte den sirkulære økonomien, og kan håndtere nye og brukte møbler, koble på ulike tjenester osv. Det er også aktører som utvikler digitale ombrukssystemer/plattformer, hvor man kan registrere eksisterende møbelmasse, systematisere og lage en database.

Figuren under (fig. 5.2.1.1) illustrerer gevinstpotensialet ved mer sirkulære anskaffelser av møbler. Ved å sørge for mer fokus på vedlikehold, reparasjon, ombruk og videresalg av brukte møbler, vil en stimulere til lokal verdiskapning og grønne jobber i Norge. Samtidig reduserer en negativ klima- og miljøpåvirkning fra møblers livssyklus, her illustrert ved andelen stoler som blir til avfall i en lineær økonomi. 

IARK AS og KROHNARK har vært med i markedsdialogen, samt at vi har vært i kontakt med andre aktører som Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL).

Interiørarkitekttjenester er et fagspesifikt konsulentområde hvor etterspurt kompetanse kan være virksomhetskritisk, samtidig som kompetansen ikke er en mangelvare på markedet, hvilket reduserer forhandlingsmakten til leverandørene.

Området møbler og inventar består av både varer og tjenester, og er sammensatt av flere ulike komponenter, hvor interiørarkitekttjenester en sentral komponent. Interiørarkitekttjenester er en kategori som er kategoriovergripende. Blant annet tilbys tjenestene av møbelleverandører, men også innenfor andre kategorier som Facility Management, og er samtidig et tydelig definert område med et fagspesifikt leverandørmarked. Dette er også kompetanse som bemannings – og rekrutteringsbyråer kan tilby. Det vil være relevant å etablere et fellesavtale på dette området, som bør ses i sammenheng med de de andre områdene innenfor møbler og inventar, og samtidig bør være uavhengig og selvstendig. En viktig årsak til at det vil være viktig å etablere en selvstendig avtale på dette området, er at det er avgjørende at Staten innkjøpssenter etablerer fellesavtale(r) med leverandør(er) som ikke har noen bindinger til møbelprodusenter eller leverandører, og som er innrettet slik at virksomhetene får nødvendig bistand til å tenke og handle sirkulært.

Samtlige nevnt, foruten Wittusen & Jensen AS, har vært med i markedsdialogen.

Markedet har tidligere gjennomgått flere konsolideringer, og markedsdialogen signaliserer ytterligere konsolideringer mot beslektede bransjer. Per i dag domineres markedet på leverandørsiden av noen få totalleverandører av forbruksmateriell som tilbyr mye av det samme sortimentet på det norske markedet. I tillegg til de tradisjonelle totalleverandørene er det også en rekke andre aktører i mer nisjepregete bransjer. Dette kan for eksempel være leverandører med særskilt fokus på IT-produkter eller kantine- og emballasjeprodukter.  Det er også mange leverandører som spesialiserer seg på å levere forbruksmateriell i sammenheng med en tjenesteleveranse. Eksempler på dette er renholdsfirmaer som kjøper inn sine egne renhold- og toalettartikler som de bruker til rengjøring og påfyll på toalett. Hvert enkelt produktområde kan sees på som sitt eget marked og flere produsenter leverer sine merkevarer gjennom grossistene.

Varekostnad, transport og lagerhold er de største kostandsdriverne i kategorien. Ofte er disse kostnadene drevet av kundens ordrestørrelse og bestillingsstruktur, men det kan også være behov for tjenester knyttet til produktene som medfører ekstra kostnader for leverandørene. Et godt eksempel på dette er kjøp av renholdsprodukter som kan kreve opplæring og veiledning for riktig utførelse.

I likhet med mange andre bransjer har også denne bransjen vært sterkt preget av pandemien (covid-19) på både godt og vondt. Fokus på renhold og smittevern har skapt økt etterspørsel etter renholdsprodukter, antibakterielle produkter og verneutstyr, samt økt etterspørsel etter levering til hjemmekontor. Samtidig har restriksjonene forårsaket en uforutsigbar markedssituasjon med forsinkelser i hele leverandørkjeden på grunn av lange ledetider og økte transportkostnader. Gjennom pandemien har leverandørene opplevd at varetrygghet ha fått en ny betydning. Det er ikke lenger en selvfølge å få rett vare til rett tid og verdien av solide samarbeidspartnere har blitt tydeligere. Videre er det enighet om at hjemmekontorløsningen er kommet for å bli, og det endrer karakteren på etterspørselen av kontor og datarekvisita. På grunn av økt digitalisering er det også generelt sett et minkende behov for forbruksmateriell, spesielt kontorrekvisita. 

Det fremgår av kartleggingen at bransjen opplever høyt fokus på bærekraft både med tanke på miljømerkede produkter og redusert miljøbelastning fra transport. Leverandørene i markedsdialogen forteller at det er et stort potensial i denne bransjen for grønt fokus, blant annet kan transport utover Last Mile bli mer synlig og målbart. Flere leverandører i bransjen benytter seg av tredjepartstransportører og setter krav til klimaregnskap fra transportørene. Utover logistikkområdet er det også mulig å sette sterkere krav til miljøsertifiseringer og fokus på gjenbruk av produkter innenfor denne kategorien.

Strømmes AS og 07media AS har vært med i markedsdialogen.

Området for Profileringsartikler og trykkeritjenester er delvis beslektet med kommunikasjonstjenester og leveres til dels av store aktører som klarer å dekke hele spekteret. Samtidig finnes det flere spesialiserte aktører i Norge innenfor disse kategoriene, hovedsakelig SMBer. Markedsdialogen avdekker at en nedgang i anbud fra SMBer i trykkeribransjen skyldes at de møter på sterk konkurranse fra utenlandske aktører, prispress, og at det kan være svært tid- og ressurskrevende å besvare store komplekse anbud.

Leverandørene i dette markedet leverer et bredt spekter av produkter og tjenester. I en konkurransestrategi vil det være naturlig å vurdere å dele kategorien opp i to delavtaler, profilering og trykkeri. Årsaken er markedssammensetningen, hvor det er aktører som leverer på begge områdene, samtidig som det er to spesialiserte markeder. En oppdeling vil kunne stimulere SMB markedet, og sikre konkurranse i de ulike delområdene. Dette vil konkluderes i en konkurransestrategi.

Det kommer frem av markedsdialogen at norske trykkerier møter sterk konkurranse fra utlandet og at det har vært flere konsolideringer i markedet de siste årene. Konsolidering er viktig i det norske markedet for å kunne være konkurransedyktige overfor utenlandske aktører. Det har i tillegg vært en rivende teknologisk utvikling i bransjen som har ført til at flere aktører er i stand til å levere oppdrag til lavere kostnad enn tidligere. Dette har skapt nye markeder for leverandørene.

Jacobs Douwe Egberts Norge AS og Selecta Norway AS har vært med i markedsdialogen. I tillegg Lindbak AS og Lyreco Advantage Norway AS i forbindelse med dialog på andre kontraktsområder.

Innenfor området kaffe og vannautomater, så er det et begrenset antall aktører som kan konkurrere på landsdekkende basis. De tre største leverandørene av kaffemaskiner har en markedsandel på 65%. I tillegg til kaffemaskiner, så inneholder dette området, i tillegg til vannautomater, naturlig tilhørende produkter som kaffe, te, kakao, melkeprodukter, kullsyre osv. Aktørbildet er langt mer rikholdig dersom man inkluderer alle produktområdene. Det er langt flere aktører som kan tilby kaffe, te osv, deriblant leverandører av forbruksmateriell, og sistnevnte produkter inngår i dag i fellesavtalen om kjøp av forbruksmateriell. Det vil være naturlig å se denne avtalen og en fellesavtale om kjøp av kaffe og vannautomater i sammenheng. I en slik avtale kan kaffe, te, kullsyre osv. ville kunne være naturlig del av avtalen, sammen med maskinene og automatene, samt service.

I tillegg til de store, landsdekkende leverandørene, som dekker alle produktområdene, er det er rekke mindre aktører spredt rundt i landet. Konkurransestrategien til en fellesavtale bør hensynta dette for å inkludere og stimulere lokalt, samt ivareta behovet nasjonalt. Det kan være aktuelt å dele opp fellesavtalen etter en geografisk fordelingsnøkkel, samt kartlegge produktområdene og vurdere en form for produktinndeling. Dette vil en konkurransestrategi konkludere.

Dette er et område som, i tillegg til forbruksmateriell, grenser opp mot Facility Management.  Leverandører innen kaffe/vannautomater har leveranser inn i facility området. De kan blant annet levere drikke til kantiner, både varmt og kaldt, samt at det kan det være aktuelt å avtale at kantine eller renhold står for drift av kaffemaskiner.

Det fremgår av markedsdialogen at det er en trend i markedet, som en virkning av pandemien, hvor det utvikles nye konsepter for å imøtekomme ressurs og logistikk utfordringer. Det er en utvikling av økt bruk av hjemmekontor og fleksible arbeidstider/dager, som driver utvikling av ubemannede løsninger, (automatisering innen mat og drikke), som kan skaleres opp eller ned.

Analyse av områdene møbler og inventar og interiørarkitekttjenester synliggjør et økende behov etter nye møteplasser på kontoret. Det er et økt fokus på sosiale soner og områder hvor ansatte kan treffes. I sammenheng med dette er det en grenseoppgang med facility og kaffe/vann. I forbindelse med utforming av sosiale soner, så vil mat og drikke være sentrale bestanddeler.

Avarn Security AS og Securitas Norge har vært med i markedsdialogen.

Området sikkerhet inneholder tjenester og produkter innen vakthold og sikkerhetsløsninger. I Norge er det to aktører som kan levere hele spekteret av sikkerhetsløsninger og vaktholdstjenester, og de to aktørene er Avarn Security AS og Securitas AS. Per i dag dekker Securitas AS og Avarn Security AS ca. 45% hver av markedet innen manuelle vektertjenester i Norge. Resterende 10% dekkes av mindre og lokale sikkerhetsleverandører. Konkurransesituasjon i Norden er omtrent lik, der man på større og komplekse og landsdekkende kontrakter er i et tilnærmet duopol, mens det lokalt og på avtaler som er av mindre skala er langt større konkurranse med flere leverandører.

En økende trend innenfor vakthold er partnerskap med leverandører innen Facility Management. Sikkerhetsområdet vil kunne inngå i en eventuell Facility Management avtale, dersom det var aktuelt. Samtidig så er dette er eget marked, med egne utviklingsinsentiver, og hvor en fellesavtale potensielt vil kunne stimulere lokale og mindre aktører, så vel som de store. For å få til dette vil fordelingsnøkkelen i en konkurransestrategi bli vesentlig.

Det har vært noe krevende å komme i dialog med denne sektoren, så for dette området har det blitt gjennomført en skrivebordsanalyse.

Behovsanalysen synliggjør et behov for denne typer tjenester blant virksomhetene. Området kan grovt deles inn i tre områder: posttjenester, budtjenester og spesialtransport. Posttjenester skiller seg fra øvrige transporttjenester da den er omfattet av Lov om posttjenester (postloven). Det er herav et skille mellom posttjenester og øvrige transporttjenester som må inngå i en konkurransestrategi. Innenfor postsektoren er det en endring i bruksmønsteret.

Overgangen til elektronisk kommunikasjon har endret måten folk kommuniserer med hverandre på. Postmarkedet har gjennomgått store endringer de siste årene. Fra årtusenskiftet til i dag er brevmengden halvert, postkontor er de fleste steder erstattet av Post i Butikk og etterspørselen etter banktjenester i ekspedisjonsnettet er sterkt redusert. Digitaliseringen er i brevmarkedet postaktørenes tøffeste konkurrent, men fremveksten av internetthandel har samtidig ført til vekst i pakkemarkedet og økt konkurranse på utlevering av pakker til privatkunder. Hoveddelen av omsetningen til Posten Norge AS (Posten) kommer i dag fra logistikkvirksomheten, hvor markedene er preget av økt konsolidering, internasjonalisering og klima/miljøfokus.

Markedet er dominert av noen få store aktører innen posttjenester, mens det er flere aktører innen spesialtransport og budtjenester. Dette er også et område som har klare grenseganger mot Facility Management, og det bør kartlegges i hvor stor grad flyttetjenester er relevant i å ta med i betraktning i en fellesavtale. En konkurransestrategi på dette området vil måtte diskutere oppdeling av tjenesteområder og geografisk fordelingsnøkkel.

Konkurransestrategien bør innrettes på en slik måte at konkurransen i de ulike tjenesteområdene ivaretas og stimuleres. Målsetningen bør være økt konkurranse på postmarkedet, som vil kunne resultere i et bedre og mer variert tjenestetilbud til lavere pris. Ytterligere konkurranse vil lede til innovasjon, tjenesteutvikling og bedre kvalitet. Konkurranse vil bidra til mer effektiv drift og lavere priser, noe som ikke minst vil komme næringsliv og større brukere til gode.

ISS Facility Services AS, Toma Facility Norge AS og 4service Facility AS har vært med i markedsdialogen.

Kontraktsområdet Facility Management dekker blant annet renholdstjenester, vaktmestertjenester, håndverkertjenester, kantinedrift, møtemat mm. Det kan også dekke vakthold og sikkerhet. Facility Management er et område som kan være noe komplisert å lage en fellesavtale på. Dersom det blir aktuelt med en fellesavtale på dette området, så bør avtalen være fleksibelt bygd opp, hvor virksomhetene har stor grad av fleksibilitet mht. å koble seg på ulike delområder (renhold, vaktmestertjenester osv). Bakgrunnen er at brukerundersøkelsen viser at virksomhetene er ulikt organisert på dette området, med ulike varianter av avtaleforhold, hvor flere har deler av området er dekt via husleieavtale, andre egne avtaler, eller ofte en kombinasjon, samtidig som det også er mangelfull avtaledekning på dette området.

Kompleksiteten gjenspeiles i leverandørmarkedet. Det er en rekke aktører som tilbyr facilitytjenester og konkurransen er sterk. Samtidig som området griper inn i flere andre områder og sektorer, som eksempelvis renholdsbransjen og sikkerhetsbransjen. Kompleksiteten er høy, noe som tilsier at dette er et område som ikke egner seg som fellesavtale i denne omgang. Det er likefult et potensiale ved at området får en gjennomgang og blir strukturert opp gjennom en fellesavtale. Kontraktsområdet anbefales en egen gjennomgang senere, i en eventuell revidert utgave av denne kategoristrategien.

SEB Bank AB, Nordea Finans Norge AS og American Express har vært med i markedsdialogen, samt leverandører av reisebyråtjenester.

I beskrivelse av konkurransesituasjonen må vi skille på ulike markeder. Vi ser det naturlig å skille mellom markedet i Norge/Norden og markedet globalt.

I Norge/Norden er det i bedriftsmarkedet en dominerende aktør, SEB Kort, som har 70% markedsandel av Nordens 500 største virksomheter. Den nest største i dette markedet er Nordea First Card.  I dialogmøtene fremkommer det at SEB Bank (Eurocard) og Nordea (First Card) anser hverandre som største konkurrenter i det norske bedriftsmarkedet, i tillegg til konkurranse fra Danske Bank og American Express. American Express og Danske bank er også godt etablert i dette markedet, men med vesentlig mindre markedsandel.

Det er flere internasjonale leverandører på vei inn i Norge og Norden, men foreløpig kan de ikke levere produkter/tjenester på lokalt språk.

Globalt er det flere aktører på markedet. American Express som har liten markedsandel i Norge og Norden, har stor markedsandel globalt i bedriftsmarkedet. Selv opplyser de at de har 63% av forretningsmarkedet, da av de 500 største børsnoterte selskapene globalt.

Flere internasjonale leverandører kan foreløpig ikke levere på lokalt språk. Eksempler på dette er CitiBank og Bank of America som er globale, engelsk talende selskaper. Så langt vi er kjent med har de ikke levert tilbud på andre offentlige anbud i Norden. AirPlus er en bedrift med 1300 ansatte i Tyskland som er på vei til å etablere seg i Norden.

Leverandørene peker på et marked og en verden som er i endring. Usikkerhet knyttet til pandemien og kunder som forventer endring mot mer digital tilstedeværelse påvirker trendene. Det er større forventninger til sømløse og integrerte løsninger. Herunder kan det nevnes ekte digitale kvitteringer og virtuelle kort som eksempler på trender.

Mange leverandører tilbyr innlasting av kredittkorttransaksjoner til reiseregningsløsninger. Markedet utvikler nå løsninger for å kunne levere kvitteringer sammen med kredittkorttransaksjonene. Her skiller de mellom ekte digitale kvitteringer og digitale kvitteringer.

Ekte digitale kvitteringer er kvitteringer som lastes opp på kredittkorttransaksjonen uten at brukeren trenger å utføre en handling. Kredittkorttransaksjon inneholder dermed den ekte kvitteringen fra kjøpet og ivaretar dermed skattebetalingsforskriften sitt dokumentasjonskrav for det utlegget. Løsningen som er utviklet av kredittkortleverandørene er gratis å bruke av underleverandører, men krever at underleverandørene har teknologi til å kunne levere kvitteringer til kredittkortleverandørene.  Det er få underleverandører som har knyttet seg til slike løsninger i Norge. 

Digitale kvitteringer er kvitteringer som kan knyttes til kredittkorttransaksjonen, men da må brukeren ta bilde av kvitteringen og knytte kvitteringen til korrekt transaksjon. Dette gjøres ved hjelp av leverandørens mobilapp. Når kvitteringen er knyttet til transaksjonen kan brukeren knytte transaksjonen til reiseregningen og på den måten ivareta skattebetalingsforskriftens dokumentasjonskrav.

Ekte digitale kvitteringer vil ha stor betydning for effektivisering av reiseregningsprosessen, både for brukere og kontrollører. Økt digitalisering vil gi økt brukervennlighet og at det går med mindre tid til registrering av reiseregninger.

I tillegg til rene teknologiske trender opplyser markedet at det er et markant skifte i det private bedriftsmarkedet, da spesielt ansvarsforholdet på kortløsningene fra personlig ansvar til firmaansvar. Det markante skiftet skyldes endrede reguleringer iblant annet EU-direktiv, gjeldsinformasjonsloven med nytt gjeldsregister og ny rettspraksis i dom fra Borgarting lagmannsrett.

Videre bidrar ovennevnte til at det blir enklere for bedriftene å pålegge de reisende et felles betalingsmiddel, som bidrar til reduserte transaksjonskostnader og økt avtalelojalitet, samt reduserer muligheten for bruk av bonuspoeng privat (unngå bruk av andre fordelskort) samt økt sikkerhet for den ansatte da kortholder kan bli sporet ved nødsituasjoner.

Det har vært ulike former for kontakt med dette markedet, men det har i all hoved sak på dette området blitt gjennomført en skrivebordsanalyse.

Det er to typer aktører vi må være oppmerksomme på når vi analyserer leverandørmarkedet. Produsentene er de som produserer produktet og tjenestene og innehar således opphavsretten. Leverandørene på den andre siden opererer som videreformidlere, et mellomledd, av produktet og tjenestene til sluttbruker. Leverandøren kobler med andre ord kunde og produsent sammen.

Det er, og har historisk vært utbredt bruk av grossister innenfor dette markedet. Imidlertid ser man at flere av produsentene nå utvider sin virksomhet ved å opprette nasjonale/regionale salgskontorer for å komme nærmere sine sluttbrukere ved å levere produkter og tjenester selv og dermed kutter ut mellomleddet.

Det finnes flere leverandører av multifunksjonsmaskiner og printere med tilhørende utstyr, men få av disse kan betegnes som SMB-er. Leverandørmarkedet består stort sett av nasjonale forhandlere og produsentene, som er å anse som store globale aktører. Leverandørene har mindre forhandlingsstyrke enn produsentene i dette markedet, da leverandørene først og fremst er et mellomledd som videreselger produsentenes produkter og tjenester. I de fleste konkurranser, der hvor produsentene ikke tilbyr selv, henter leverandørene inn tilbud fra flere produsenter. Det er produsentene som i all hovedsak beslutter hvilke modeller leverandøren kan tilbyd og til hvilke betingelser.

Fra brukerundersøkelsen fremgår det at 63% av virksomhetene plasserer dette området hos IT organisatorisk. Dette er et område som allerede er plassert i kategoristrategien for IKT. Tatt svarene fra brukerundersøkelsen i betraktning, kombinert med analyse av sammensetningen av markedet, så er vurderingen at denne kategorien er plassert i riktig kategori.

Fjordkraft AS har vært med i markedsdialogen.

Strømmarkedet er sammensatt av nettselskap og strømleverandører. Nettleie er et regulert marked, mens strømleverandørene kjøper strøm på børsen og selger strøm videre til kunden. Strømleveranser er omfattet av anskaffelsesregelverket.  

Nettselskapene bygger ut, drifter, vedlikeholder og fornyer strømnettet. Selskapene er fordelt i Norge, de har monopol i sine områder, og virksomheten er strengt regulert. Alle som bruker strøm, betaler nettleie til nettselskapene. Nettleien går til å dekke drift, vedlikehold, beredskap, rehabilitering og modernisering av strømnettet. I tillegg er 45% av nettleien skatter og avgifter til staten. Kjøp og salg av strøm foregår helt uavhengig av det fysiske strømnettet nettselskapene forvalter. Alle strømprodusenter varsler hvor mye de planlegger å produsere, og store innkjøpsselskaper melder hvor mye strøm de trenger. Prisen fastsettes etter tilbud og etterspørsel på strømbørsen Nord Pool, som er et åpent marked.

Strømleverandører kjøper inn strøm på strømbørsen. Strømmen de kjøper inn, selger de videre til kunden. Det fins mange ulike strømavtaler og flere strømleverandører på markedet, noen få store aktører og flere små og mellomstore. Det er vil potensielt være noen utfordringer knyttet til å finne en fordelingsnøkkel som ivaretar de små og mellomstore aktørene innenfor kraftbransjen. Det vil være sentralt i en konkurransestrategi.

Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel, jfr. hvor mye som produseres, og hvor mye som forbrukes. En kombinasjon av høyt forbruk og lav produksjon kan føre til økte strømpriser. Strømprisene i Norge bestemmes på det nordiske/nordeuropeiske kraftmarkedet. Norge har ikke et eget kraftmarked, men er en del av et større marked bestående av Norge, Sverige, Finland, Danmark og de baltiske landene. I tillegg er Norge direkte eller indirekte integrert med land som Tyskland, Polen og Nederland. 

Kraftmarkedet kan være gjenstand for svingninger, og i en konkurransestrategi vil det være relevant å kartlegge kraftforvaltning. Gjennom kraftforvaltning, som porteføljeforvaltning eller spot med finansiell sikring, vil man kunne utarbeide strategier som motvirker toppene i et ustabilt kraftmarked.

Prenax AB har vært med i markedsdialogen. Det har vært utfordrende å komme i kontakt med aktører på markedet som dekker dette området.

Leverandørmarkedet som leverer tjenester for administrasjon og håndtering av abonnenter innenfor området Tidsskrifter og andre informasjonsressurser er å betrakte som et nisjemarked. Det er svært få aktører som leverer den type tjenester i Norge. Fra markedsdialogen kommer det frem at det er en tydelig trend mot økt digitalisering ved at leverandørmarkedet har opplevd en betydelig overgang til digitale tjenester, spesielt under pandemien. Disse tjenestene vil ikke bli reversert tilbake til trykte leveringer etter å ha blitt digitale. Leverandørmarkedet forteller at de opplever stor etterspørsel etter digitale versjoner av tidsskrifter, bøker, fagblader mm. Dette skyldes fleksibiliteten som skapes for leseren ved å ha informasjonen digitalt tilgjengelig og bruksvaner som vil vedvare etter pandemien.

Forretningsmodellen til aktørene i markedet baserer seg på å tilby et administrasjonsverktøy som er støttet av et kundeserviceapparat. Administrasjonsverktøyet blir integrert i brukerens systemer og støtter virksomheten med å få oversikt og hjelp til å håndtere løpende abonnenter, mot et lite servicepåslag i prosent. Lønn til ansatte blir omtalt som den største kostnadsdriveren innenfor området, da tjenesten er heldigital med noe behov for vedlikehold og støtte. 

Retriever Norge AS og Infomedia Norge AS har vært med i markedsdialogen.

Medieovervåkningstjenester er et begrenset marked, med tilgrensinger til rådgivningstjenester innen strategisk kommunikasjon (kommunikasjonstjenester). På det norske markedet er det få aktører innen dette området. Markedsanalysen viser at det er totalt fire aktører som tilbyr variasjoner av overvåkning, mens det kun er to som tilbyr fullskala overvåkning av papiraviser og lukket nettinnhold.

Konkurransestrategien til en fellesavtale på dette området bør innrettes slik at den stimulerer ulike deler av markedet. Det er en rekke aktører som tilbyr medieanalyse, mens det er et mindretall som tilbyr både overvåkning og analyse av medieinnholdet. Dette er også et område som er digitalt drevet, noe som åpner opp markedet fra et geografisk perspektiv.

Azets People AS og Manpower AS har vært med i markedsdialogen.

Det er noen store aktører i Norge som har en stor andel av markedet. Det er videre en relativ stor gruppe bemannings- og rekrutteringsbyråer som størrelse- og omsetningsmessig ligger under de største. Det er bare noe få som kan levere på tvers av hele landet, men dersom man deler opp landet geografisk og etter fagområde (administrasjon, HR, IT, kantine osv), vil konkurransen være langt bedre og reell. 

Vikarbyråtjenester grenser opp mot rekrutteringstjenester. Det er to forskjellige kontraktsformer, og reguleres av ulike regelverk, men leveransene er sammenlignbare. Leverandørmarkedene er delvis overlappende ved at vikarbyråer også kan tilby rekrutteringstjenester. Rekrutteringsfirmaene er ofte rendyrkede innenfor rekruttering og kan være spisset inn mot konkrete sektorer.

Brukeranalysen viser at dette er et område hvor det er et behov, men at det kan være knyttet en viss risiko mht. personalpolitikk, jf. fast ansettelse versus midlertidighet, ref. statsansatteloven, jfr. kap. 2.4.12. Det framgår av brukerundersøkelsen at 43% har inngått avtale på dette området, 5% har avtale via innkjøpssamarbeid, 10% hos tredjepart, samt en relativ stor andel, 43%, svarer annet på kontraktsform. Det er derfor knyttet noe usikkerhet rundt hvorvidt virksomhetene har kontroll på dette området, samt om det er riktig å gå inn i dette området med en felles statlig avtale, eller om dette er et område hvor virksomhetene bør foreta selvstendige vurderinger i forhold til egen personalpolitikk, sourcingstrategi osv.

Leverandørmarkedet består av noen store leverandører, og en rekke mindre, mer lokalt forankret aktører. Det vil være mulig å få på plass en fellesavtale på dette området, med den rette innretningen og inndelingen, men det kan samtidig være et krevende marked å konkurranseutsette en nasjonal fellesavtale for statlig, fylkeskommunal og kommunal sektor. I denne kategoristrategien, i avgrensingen av omfang, er vurderingen at dette området ikke egner som et område for fellesavtale, men at dette er et område som bør revideres ved en senere anledning.

Medco dinHMS AS og Avonova Helse AS har vært med i markedsdialogen.

Leverandørmarkedet består av tre store i Norge, og mange små og mellomstore aktører spredd rundt i landet. Det er 278 godkjente bedriftshelsetjenester i Norge.

En god del av de små er i ferd med å bli konsolidert. De tre største aktørene i markedet representerer 50% av totalmarkedet. Det framgår av markedsdialogen at det er hard konkurranse med prispress og lave marginer i offentlige avtaler.

Leverandørbildet er relativt fragmentert. For avtaler med lokal forankring er markedet svært differensiert med mange lokale aktører. Det er som nevnt 278 godkjente bedriftshelsetjenester, og for å ivareta de små og mellomstore aktørene, og ta lokale og nasjonale hensyn, vil en eventuell anskaffelse og etterfølgende kontraktsforvaltning, høyst sannsynlig komme til å bli komplekst og krevende. Det er derfor usikkert om området egner seg for en fellesavtale. I evalueringen er dette området ikke med videre inn i handlingsplanen, men det anbefales en ny vurdering senere, kanskje i en egen strategi innrettet mot HR området.

Det er mange aktører på området innenfor de ulike fagfeltene, og flere av de store konsulenthusene tilbyr kompetanse innenfor mange fagfelt. For enkelte fagfelt er de noe færre aktører på markedet, noe som igjen påvirker konkurransesituasjonen.  For området revisjonstjenester har vi vært i dialog med KPMG AS. De vi har vært i dialog med innenfor interiørarkitekttjenester er beskrevet i kap. 5.2.1.2. I forbindelse med analysen av kontraktsområdet oversettelses- og tolketjenester så har vi vært i dialog med Integrerings -og mangfoldsdirektoratet (IMDi). For de øvrige konsulentområdene har vi gjennomført en skrivebordsanalyse.

Det er tre konsulentområder som skiller seg ut i denne analysen. Det er interiørarkitekttjenester, revisjonstjenester og tolketjenester. Interiørarkitekttjenester er omtalt i kap. 4.4.1.2 og 5.2.1.2, og er et konsulentområde som sorterer innunder kategorien møbler og inventar, og som vurderes som aktuell som fellesavtale. Revisjonstjenester og oversettelses- og tolketjenester er omtalt i kap. 4.4.4.5 og vil bli behandlet under i dette kapittelet.

På generelt grunnlag kan konsulenttjenester innenfor kontorområdet klassifiseres som ikke-kritiske rutinekjøp, samtidig som denne kategorien har et relativt stort og variert spenn av ulik fagspesifikk ekspertise, hvor etterspurt kompetanse kan være virksomhetskritisk.

Kontraktsområdene har store volum, men vurderes til lav risiko og ikke-kritisk for forretningsvirksomheten. Det kan være avanserte tjenester kjøpt i store volum som ofte er levert etter kundens unike spesifikasjoner. De krever høy kvalitet og forutsigbar levering. De store konsulenthusene har likevel ikke stor forhandlingsmakt, fordi rett kompetanse ikke er en mangelvare på markedet.

Selv om konsulenttjenester i all hovedsak vurderes til relativ lav risiko og ikke-kritisk for forretningsvirksomheten, så kan kjøp av midlertidig kompetanse komme i konflikt med sourcing -og ansettelsesstrategier, samt at dette er noe som treffer litt ulikt mht. behov og organisatorisk plassering hos virksomhetene. Et eksempel er kontraktsområdet Kommunikasjonstjenester. Området er med i analysen, men området faller utenfor kategorien og egner seg ikke som fellesavtale. Brukerundersøkelsen viser at området sorterer innunder kommunikasjonsavdelingen hos virksomhetene (78%), samt at det er klare føringer i Hurdalsplattformen, jf. (...)kraftig redusere statlige virksomheters kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen. Utover informasjons- og holdningskampanjer skal slike tjenester som hovedregel ikke benyttes.