Konseptutvikling og bearbeiding i bygg- og anlegg

Kriterier for vurdering av prosjektets egnethet for OPS

Dersom alle kriteriene kan oppfylles, og det er politisk vilje til modellen, er sannsynligheten høy for at prosjektet kan gjennomføres som et OPS-prosjekt.

Analysen og resultatet bør inngå som dokumentasjon for beslutning om OPS eller ikke. Da kommer prosjektet riktig ut fra start, og kan gjennomføres så effektivt som mulig.

Kan risikoelementene identifiseres og fordeles på en hensiktsmessig måte?

Risiko bør plasseres hos den som mest kostnadseffektivt kan håndtere og minimere det enkelte risikoelement. Dette bør framstilles i en risikomatrise.

OPS kan være uegnet hvis:

• • Risikofordeling er utfordrende på grunn av stor grad av uavklart risiko, for eksempel et anleggsprosjekt med kompliserte grunnforhold
  • Prosjektet har mange grensesnitt, for eksempel et veiprosjekt gjennom byområder med stor grad av eksisterende bebyggelse

Er det mulig å framstille behovene i form av funksjonskrav, og er kravene målbare?

I et OPS-prosjekt vil kravspesifikasjonen utformes som en ytelsesspesifikasjon som beskriver formålet og hvilke funksjoner anskaffelsen skal ha, for eksempel infrastrukturen, bygget eller anlegget. Det blir opp til leverandøren å prosjektere og bygge valgt konsept slik at det oppfyller funksjonskravene.

Har oppdragsgiver behov for å detaljspesifisere krav til utforming, er prosjektet ofte mindre egnet som et OPS-prosjekt.

Kan det offentliges behov for styring ivaretas dersom prosjektet gjennomføres som en OPS-modell?

Leverandøren overtar byggherrerollen, derfor blir oppdragsgivers rolle i prosjektet svært annerledes i et OPS-prosjekt enn i en tradisjonell entreprise. Det må derfor vurderes om oppdragsgiver får god nok styring og kontroll i prosjektet som et OPS-prosjekt.

Har oppdragsgiver et stort behov for å påvirke løsningen i prosjekteringsfasen, vil prosjektet ikke være egnet som et OPS-prosjekt.

I hvilken grad kan design, bygging, drift og vedlikehold ses som en helhet?

Her vurderer du elementene i prosjektet, og om det er gevinster ved å se på livssykluskostnader i utviklingen av prosjektet. Et livssyklusperspektiv vil i de fleste tilfeller være gunstig ved en utbygging.

Ønsker oppdragsgiver å utføre drift og vedlikehold i egenregi, for eksempel av sikkerhetshensyn, kan OPS være lite egnet som gjennomføringsmodell.

Kan du oppnå bra konkurranse og interesse fra private leverandører, og er det et velfungerende marked for kontrakten?

Et OPS-prosjekt er avhengig av interesse fra leverandørmarkedet, både fra entreprenører og fra finansielle aktører.

• • Er prosjektet meget teknisk krevende, med et begrenset antall leverandører som kan levere, kan det være mindre egnet som OPS.
  • Er prosjektet for lite vil det være vanskelig å få synergier ut av driftsfasen.

Fordi tilbudsprosessen er såpass krevende for leverandørene, må prosjektet ha en viss størrelse for at det skal være interessant å delta i konkurransen. Det bør minimum ha en estimert byggekostnad på 60-70 millioner kroner for å vekke markedsinteressen.