7.1 Anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning

Dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig, og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene, vil ikke forpliktelsene til å stille krav eller kriterier etter bestemmelsen gjelde.¹ For at unntaket skal være oppfylt, kreves det at både klima- og miljøbelastningen er uvesentlig etter anskaffelsens art. Det vil dermed ikke være tilstrekkelig at kun klimaavtrykket eller kun miljøbelastningen er uvesentlig.

Selv om vilkåret for unntaket i femte ledd er oppfylt, er det likevel mange tilfeller hvor oppdragsgiver bør vurdere å oppstille krav og/eller kriterier knyttet til klima og miljø, selv om det ikke foreligger plikt til å gjøre dette. Se eksempler på dette under punkt 7.3. Hvis det ikke foreligger plikt, men oppdragsgiver likevel velger å oppstille tildelingskriterium knyttet til miljø, kan oppdragsgiver selv velge hvor mye vekt som skal tillegges.

^{Selv om teksten i dette kapitelet omtaler anskaffelsesforskriften § 7-9 vil store deler av informasjonen være relevant for de tilsvarende leddene i forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraktforskriften § 7-6, selv om det ikke henvises direkte.} 

7.1.1 Hva ligger i begrepene art og uvesentlig?

Bruken av begrepet etter sin art tilsier at det ikke vil være den konkrete anskaffelsens klimaavtrykk og miljøbelastning som er relevant for vurderingen, men derimot klimaavtrykket og miljøbelastning til arten av det som skal anskaffes. Begrepet art sikter til den vare- eller tjenestekategorien du skal anskaffe innenfor. Anskaffelsens art kan for eksempel være innkjøpskategori, eller med utgangspunkt i en underkategori av anskaffelser som skal dekke samme funksjon.

At en anskaffelse etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig, vil si at denne kategorien normalt sett har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som har marginal betydning. Oppdragsgiver må derfor vurdere om den aktuelle typen vare eller tjeneste har et uvesentlig klimaavtrykk og en uvesentlig miljøbelastning. Dette må gjøres på et generelt grunnlag for kategorien og den aktuelle typen vare eller tjeneste. Vurderingen av uvesentlighet påvirkes altså ikke av de faktiske forholdene eller volumet på din konkrete anskaffelse. Bestemmelsen legger derfor opp til en toleddet vurdering: 1) Hva er anskaffelsens art? og 2) Har anskaffelser av denne arten en uvesentlig klima- og miljøbelastning?

7.1.2 Begrunnelse

Bruken av dette unntaket må begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Med anskaffelsesdokumentene menes en fellesbetegnelse for kunngjøringen, konkurransegrunnlaget og det europeiske egenerklæringsskjemaet.²

DFØ anbefaler at begrunnelsen legges i kunngjøringsskjemaet. Se kapittel 8.4 for veiledning om kunngjøringsskjemaene.

Gjennomgående for de nye klima- og miljøreglene er at unntak må begrunnes etter «følg eller forklar»-prinsippet. Det vil si at oppdragsgiver gjennom sin begrunnelse må forklare hvorfor de benytter seg av andre regler enn hovedregelen. Til sammenlikning med begrunnelsesplikten i kapittel 6 er unntaket for femte ledd utformet slik at det er anskaffelsens art som skal vurderes og ikke den konkrete anskaffelsen.

Dette har betydning for hvordan begrunnelsen utformes. Oppdragsgiver må først begrunne vurderingen av anskaffelsens art, og deretter hvorfor anskaffelser av denne arten på generelt grunnlag har en uvesentlig klima- og miljøbelastning.

Begrunnelsen har også en viktig funksjon i å ivareta prinsippet om etterprøvbarhet. Derfor er det viktig at begrunnelsen er detaljert nok til å få fram hvilket faktagrunnlag og eventuelle vurderinger oppdragsgiver har basert bruken av unntaket på.

Det kan ikke kreves at oppdragsgiver legger fram vitenskapelig dokumentasjon som underbygger sitt valg. På den annen side vil det ikke uten videre være nok å vise til at anskaffelsen etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning uten noe ytterligere informasjon som underbygger denne påstanden. Det kan være relevant å legge ved informasjon om oppdragsgivers kartlegging, sammenlikninger, vurderinger eller øvrig relevant informasjon.

Se eksempler på vurderinger som kan brukes til å begrunne unntak etter femte ledd i kapittel 7.3.

7.2 Oversikt over anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning:

DFØ har gjort en overordnet kartlegging av anskaffelser som etter sin art kan vurderes å ha uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. I vurderingen har vi først tatt utgangspunkt i innkjøpskategorier, basert på hoved-CPV-nivå, med lav klimaintensitet.³ Klimaintensitet er et uttrykk for klimagassutslipp, både direkte og indirekte, per krone brukt på innkjøp. Tallene for klimaintensitet er basert på en analyse utført av det rådgivende ingeniørselskapet NIRAS på oppdrag for DFØ. Utslippsanalysen er basert på nasjonale gjennomsnittsverdier, og ettersom CPV-koder på hovednivå er relativt overordnede, kan det være betydelige forskjeller i utslippsmengde knyttet til ulike anskaffelser innenfor en enkelt innkjøpskategori.

Anskaffelser som etter sin art er vurdert å ha et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig

DFØ har gjennomgått alle anskaffelser som ble gjennomført i 2022 registrert på de 14 CPV-kodene som er vurdert å ha lav klimaintensitet. Basert på denne gjennomgangen har de typer anskaffelser som går igjen og som har en typisk lav klimaintensitet, blitt identifisert. Videre er det gjort kvalitative vurderinger knyttet til andre former for miljøbelastninger, hentet fra begrepslisten i kapittel 2. Resultatet av disse vurderingene er listen nedenfor. Hvis oppdragsgiver viser til listen i sin begrunnelse, må oppdragsgiver i tillegg begrunne at anskaffelsen faller innenfor en av de nevnte kategoriene:

• Arkiv- og dokumentasjonstjenester
• Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
• Juridiske tjenester og advokattjenester
• Konsulent- og analysetjenester
• Medieovervåkning og analyse
• Nød- og sikkerhetstjenester
• Tekst- og innholdstjenester
• Telefonitjenester og mobiltelefoni
• Tjenester i forbindelse med trening og utdannelse
  • Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) og alternativ opplæringsarena
  • Digitale og teknologiske kurs
  • Kjøretøy og transportrelaterte kurs
  • Kurs for spesifikke målgrupper (f.eks. flyktninger, ungdom)Sikkerhets- og HMS-opplæring
  • Lederutvikling og prosjektledelse
  • Sikkerhets- og HMS-opplæring
  • Språk- og integreringskurs
  • Yrkes- og fagopplæring

Lista omfatter primært tjenesteanskaffelser. For slike anskaffelser kjøper man typisk menneskelige ressurser som timearbeid eller oppdrag, hvor det eventuelle klimaavtrykket og miljøbelastningen ofte vil ligge utenfor hva som kan knyttes til anskaffelsens art. Vareanskaffelser vil på sin side i større grad kreve innsatsfaktorer som har et ikke-uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Det er bakgrunnen for at det ikke inngår vareanskaffelser på lista.

Det er samtidig viktig å poengtere at også anskaffelser som ikke inngår i innkjøpskategoriene nevnt over kan vurderes av oppdragsgivere å ha et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Se kapittel 7.1. for en gjennomgang av sentrale vurderingsmomenter.

7.3 Eksempler på vurderinger

Konsulenttjenester

Et direktorat skal gjennomføre en anskaffelse av konsulenttjenester for juridisk bistand som skal resulterer i en rapport.

Arten av anskaffelsen er konsulenttjenester, det vil si gjennomføring av kvantitative og kvalitative analyser, som typisk gjennomføres som skrivebordsarbeid og/eller observasjon (stedlige undersøkelser) og intervjuer. Arbeidet kan omfatte noe, men typisk begrenset reisevirksomhet. Hovedytelsen er konsulentens arbeidsinnsats.

For å kartlegge klimaavtrykket og andre former for miljøbelastning fra arten konsulenttjeneste, antar direktoratet at en konsulents klimaavtrykk og miljøbelastning vil være lik belastningen fra en gjennomsnittlig fast ansatt. Ifølge direktoratets eget klimagassregnskap, er det den ansattes behov for kontorplass og utstyr, energiforbruket i bygget hen jobber i, reisevirksomhet i jobbsammenheng, og avfallsgenerering som bidrar til den ansattes klimaavtrykk og miljøbelastning.

Direktoratet vurderer derimot at ingen av elementene ovenfor faller innenfor anskaffelsens art, som er en konsulenttjeneste. De elementene som knytter seg til arten, altså den juridiske bistanden som ytes og den digital rapporten som skal produseres, medfører et uvesentlig klimaavtrykk og en uvesentlig miljøbelastning.

Direktoratets vil på bakgrunn av sin vurdering benytte unntaksbestemmelsen i anskaffelsesforskriftens § 7-9 femte ledd, da anskaffelsen etter sin art begrunnes å ha et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Direktoratet er derfor unntatt forpliktelsene om å vekte miljø 30 % eller å prioritere miljø blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene.

Beste praksis ved anskaffelser av rådgivere i bygg, anlegg og eiendom

Konsulenttjenester omfatter blant annet rådgivende bygg- og anleggstjenester. Klimaavtrykket og miljøbelastningen fra selve rådgivingstjenesten, altså arten av det som skal anskaffes, er vurdert som uvesentlig. En oppdragsgiver kan derfor bruke unntaket etter § 7-9 femte ledd.

Råd fra arkitekter, ingeniører og lignende rådgivere kan derimot ha stor betydning for klimaavtrykket og miljøbelastninger av bygg og anlegg som skal bygges eller vedlikeholdes. En rådgivende ingeniør eller arkitekt med god miljøkompetanse kan eksempelvis bidra til at en betydelig andel materialer ombrukes fremfor å kastes, eller at man begrenser naturinngrep i byggeprosessen.

Selv om den aktuelle miljøbelastningen etter DFØs oppfatning ligger utenfor anskaffelsens art, bør oppdragsgiver i slike tilfeller vurdere om det likevel bør oppstilles klima- og miljøkrav og -kriterier. Det er imidlertid viktig å huske at kravene og kriteriene må ha tilstrekkelig tilknytning til leveransen for å være lovlige.

DFØ vurderer at beste praksis for å ivareta klima- og miljøhensyn ved anskaffelse av rådgivende bygg- og anleggstjenester, er at oppdragsgiver synliggjør sine krav og ambisjoner knyttet til klima- og miljø i konkurransedokumentene, og at hen stiller krav/kriterium til relevant kompetanse og eventuelt erfaring hos rådgiver, der klima- og miljøkompetanse/-erfaring inngår som vurderingstema, eller som et eget krav/ kriterium.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Lilleås kommune skal invitere tilbydere til å søke om tildeling av konsesjon om levering av brukerstyrt personlig assistansetimer til brukere i kommunen (BPA).

Arten av anskaffelsen er BPA, noe som innebærer en leveranse av arbeidskraft for å yte praktisk bistand til dagligdagse gjøremål for kommunens brukere innenfor de timerammer som kommunens vedtak angir. Oppgavene til de brukerstyrte personlige assistentene vil typisk omfatte bistand til gjennomføring av dagligdagse gjøremål for brukeren/arbeidslederen. Eksempler på slike oppgaver kan omfatte vedlikehold av hus og hage, transport og assistanse ved gjennomføring av innkjøp og ved besøk hos lege og andre helserelaterte tjenester. Hovedytelsen er assistentens arbeidsinnsats.

Kommunen vurderer at anskaffelsen av BPA, hvor kjernen av leveransen er arbeidskraft, kun vil ha et marginalt klimaavtrykk og miljøbelastning. Andre elementer, som hvilken type bil vedkommende kjører, vurderes å ligge utenfor anskaffelsens art og vurderes derfor ikke nærmere.  Kommunen vil på bakgrunn av sin begrunnelse benytte unntaksbestemmelsen i anskaffelsesforskriftens § 7-9 femte ledd, da anskaffelsen etter sin art er vurdert å ha et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig.

Anskaffelser av helse- og sosialtjenester

Helse og sosialtjenester over EØS-terskelverdi reguleres av egne regler i anskaffelsesforskriften del IV (se kapittel 3.6), forsyningsforskriften del III (se kapittel 4.6) og konsesjonskontraktforskriften del III (se kapittel 5.5). Selv om oppdragsgiver i utgangspunktet ikke er forpliktet til å vekte tildelingskriteriene eller å angi dem i prioritert rekkefølge for helse- og sosialtjenester, vil oppdragsgiver bli forpliktet av §§ 7-9, 7-9 eller 7-6 dersom hen velger å gjøre dette. Da vil det være aktuelt å vurdere om unntaket kommer til anvendelse. Oppdragsgiver fritas i så fall fra de forpliktelsene hen ellers hadde hatt til å ivareta klima- og miljøhensyn dersom man velger å prioritere eller oppgi tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge. 

---

Fotnoter

¹ Anskaffelsesforskriften § 7-9 femte ledd, forsyningsforskriften § 7-9 femte ledd og konsesjonskontraktforskriften § 7-6 fjerde ledd.

² Anskaffelsesforskriften § 4-2 bokstav b, forsyningsforskriften § 4-2 bokstav b og forsyningsforskriften § 4-2 bokstav b.

³ CPV er en forkortelse for “Common Procurement Vocabulary”, og viser til EU-kommisjonens produkt- og tjenestekoder, som blir brukt i kunngjøringene av offentlige anskaffelser i databasene Doffin og TED (Tenders Electronic Daily)